Salt er salt? Ånei du. Jeg er utrolig kresen på salt. Det verste jeg vet om hva gjelder ’salt’ er seltin. Forferdelig grusom greie som burde vært forbudt. Seltin hevder også at de er et sunt alternativ til vanlig salt fordi det har et lavere natriuminnhold, det kan så være, men hvorfor ikke bruke skikkelig salt som faktisk smaker bedre, og heller bruke mindre av det? Med et godt salt holder det uansett med et lite dryss. For noen måneder siden kjøpte jeg Himalayasalt, dette markedsføres også nærsagt som et vidundersalt, også visstnok lavt i natriumklorid(noe det ikke er), og ikke minst en hel masse svada om hvor rent og rensende det er. En annen morsom ting – det kommer ifra Pakistan, ikke ifra Himalaya. Uansett påståtte helseffekter og annet svada, særlig godt er det ikke. Nei, takke seg til Maldonsalt. Smaker fantastisk, og hei, det har vel omtrent akkurat like mye natriumklorid som vanlig salt, men til gjengjeld, kjempesmak – noe som også betyr at du trenger mindre av det. Skepsis.no har forøverig en bra artikkel om alt tullet rundt Himalayasalt verdt å sjekke ut.
Islandske mugison har forøverig en flott sang med tittelen Salt. I disse spiondager kan vel også filmen Salt anbefales.
Hva er vel mer naturlig enn å gå en tur i parken og leke klokka fem morgenen? Nei, nettopp. Fikk tatt ut første filmen ifra nye kameraet også. Skal levere inn til fremkalling til uka, så får vi se om det ble noe bra. Oslo Live er over. Brabra, våttvått. Men hey – fint for det.
I dag fikk kamerafamilien et nytt medlem i en svart og hvit liten fugl. Plastikk og fin er han. Ikke nok med det – jeg har laget maki. Uten rullematte. Det gikk faktisk det også. Og med epleedikk istedenfor risedikk. Makiaging i felten kan man vel si. Med varer delevis ifra lokale innvandrerbutikken, og prix. Flotte greier.
Nattens mørke og stillhet brytes av kraftige blå lys som lyser opp stua. Politibil utenfor? Nei. Thór i farta. TV’n svartner, og stillheten brytes av høye drønn. Årets første store tordenstorm. Digg. Men hey, du der oppe, kan du prøve å ha oppholdsvær de neste dagene? Jeg greide så vidt å fange opp et bittelite lyn på film også. Dumt jeg ikke fikk de virkelig store.
I morgen setter jeg kursen sørover igjen. Nok en gang Oslo. Denne uka er det Oslo Live. Finfint. Og hei. Nok et kamera har fanget oppmerksomheten min. Denne gangen ikke et fancy digitalkamera i metall, men et analogt kamera i plastikk. Jeg tror kanskje kamerafamilien min snart får et nytt medlem gitt. Hva heter så denne skapningen? Ingen ringere enn Blackbird, Fly, et lo-fi TLR lomo-kamera. Kanskje litt basert på lomokameraet Lubitel. Men i en ny utgave. I motsettning til de fleste andre TLR-kameraer bruker det 135mmfilm – noe som gjør det billigere å kjøpe og fremkalle film også
Så sitter man her i mørket. Eller. Nei. Mangel på mørke. Norge har ikke helt forstått konseptet natt på sommerstid. Jeg leker rundt i Illustrator for moroskyld. Tror jeg skal lage en kortstokk. Guess who. Kan vel si det sånn at det er løst basert på det britiske monariket. Og jeg håperhåper jeg får bytta bort resten av vaktene mine så det faktisk blir Oslo Live på meg…
Det slutter aldri å forundre meg hvor mange merklige mennesker som finnes der ute. Ja, jeg har vært på jobb i kveld. Ellers så burde man vel sove. Men neida. I stedenfor – leke med illustrator. Ser ut til å bli en Buddha her.
I morgen en gang setter jeg kursen sørover mot Tigerstaden. La oss håpe finværet fortsetter ut helga. Og hallo. Gåte på Operataket? I think so.
Første dagen tilbake i Norge. Sløvesløvesløve. Rart med det, hvor sliten man blir av å reise. Selv om det innebærer å sitte stille for det aller meste. I morgen er det tilbake på jobb igjen. Vel. Klokken er passert midnatt, så om noen timer. Ironisk nok begynte sov for satan mand å spille nå.
Ikke bare jeg som har sløva i dag. Pus synes det er best å ligge inne i skyggen om dagen.
Jeg er obsessed av færøysk. Fantastiske språket. Og mens jeg ser på videoer av Eivør Pállsdottir på youtube finner jeg søren meg en duett med Nephew(!!!) Hurra! Færøyene og Danmark i skjønn forening.
Nå er alt pakket og klart, og vasket ut. Jeg har låst døra til hybelen min på Tuke for siste gang. Litt digg. Litt trist. Nå ligger jeg i ei hotellseng helt utstlitt. På jakt etter TV’n på rommet (som ironisk nok var over hodet mitt) åpnet jeg skapet, og hva fant jeg? Joda, ei bøtte med duplo. Barnevennlig hotell? I think so. Nå skulle du ha vært her, Joachim.
Om et døgn (og ti minutter) lander jeg på norsk jord igjen.
