Nå har vi åtte linokutt så langt. En til nå så. Kjenner jeg begynner å bli litt smålei nå. Det er gøy, for all del. Nakken og håndleddene synes ikke det er like kult lenger derimot.  Menmen. En til, så er det designbiten som står igjen. Jeg har litt lyst til å lage det så det ser ut som en gammel victoriansk bok. ELLER, så gjør vi som jeg egentlig hadde tenkt. Stilfult og pent. (Nå er det selvfølgelig mulig å blande de to, vi får se). Den største utfordringen er hvordan jeg skal binde boken.  Deadline på onsdag. Åh hei hvor det går.
Ellers. Er det bare meg som får utrolig Maskinen-vibber av nye sangen til Lars Vaular?

Lars Vaular – Rett opp og ned from Lars Vaular on Vimeo.

En hilsen »