Jegfantjegfant. Hos W.H Smith på papir-leting, en dymo. Ikke en sånn fancypancy stygg moderne en som printer ut lappene, og går på batteri, men en god gammeldags en. Vel, det er jo en redesign, men samme prinsippet. Den kostet bare £6, jeg måtte så klart kjøpe den. Nostalgi til barndommen når jeg lekte med den oransje gamle dymoen vår. Jeg trodde helt ærlig de hadde gått ut av produksjon for lengst, men neida. Hurra.
Ellers. Det er lørdagskveld, Ole sitter inne og tegner og drikker vin.[hvorfor selger de ikke chablis noe sted her?!] Åh så villt studentliv. Dummy ferdig på torsdag. Heh. Særlig. Seks ut av tyve katter. Lamper, bestefarklokke og skap og sånn. Jadda. Her går det fremover. Og for å gjøre alt enkelt begynner noen av tusjene mine å streike nå.
Jeg var på tattoostudioet i dag, jeg var der for to uker siden. Mannen hadde ikke fått ferdig designet enda, hadde det visst for travelt om dagen. Jeg venter i spenning.
Vårvårvår. I dag hadde jeg lunsj på stranda med Ida og søstera hennes. Solskinn. Det er så deilig å kjenne at sola faktisk varmer igjen. Når jeg kom hjem åpnet jeg opp vinduet og rullgardina for første gang siden slutten av november. Digg. Frist luft, og LYS. Legg merke til det fine gitteret foran vinduet mitt. Jeg føler meg litt som jeg bor i et fengsel. Jeg har heldigvis nøkkel så jeg kan låse det opp dog. MEN, med tanke på chavs’ene som lusker rundt her så lar jeg det være igjen. Det var en gjeng som prøvde å omringe meg i dag. Heldigvis er lange Ole raskere enn stuttjukk britisk arbeiderklassepøbel.
I dag hadde vi forelesning med Adrian Shaugnessy. (jeg tror jeg greide å stave etternavnet hans riktig til og med). Bra som alltid. Selv om noe av det var litt jadajada. vi vet det. Men jeg tror det har mer med bra utdannelse ifra Katta sin side enn med ham.
Også var det prosjektet. Jeg begynner å få dårlig tid. Helgen blir nok brukt mest til å tegne. Så morsom er jeg. Dummy skal være klar til fredag, og jeg har ikke en eneste tegning klar, enda mindre designet, teksten og mekanismene for å få det til å funke. Fingers crossed.
Og hvorfor ikke bare gjøre som Astrid Gunnestad pleide å gjøre. Dagens sitat.
If one were to take the bible seriously one would go mad.
But to take the bible seriously, one must be already mad.
Så gikk det omtrent et kvarter etter jeg skrev blogginnlegget i går, også forsvant nettet igjen. Tilbake nu, så håper vi det faktisk holder seg her.
Jeg glemte helt å fortelle om bokbindingen. Hadde workshop sist uke. Bokbinding. Ja. FOR, vi må binde inn bøkene våres selv til prosjektet vårt. Det gikk sånn noenlunde greit faktisk. sånn bortsett ifra søling med lim på ene coveret, men jeg greide å skjule det bra.
Ellers. Jeg har vært hos frisøren i dag. Kortere igjen.
Og ikke minst, jeg har lusket rundt i bokhandlere og bibliotek i en timesvis i dag. I barneavdelingen vel å merke. Åpnet opp omtrent samtlige touch and feel, og pop-up-bøker jeg kom over. Følte meg oh-så-smart. Research.
Og da var man tilbake igjen. Hjemme. Og utrolig nok. Jeg har nett. Så hjalp det visst å gå ifra diplomatisk britisk hyggelig til sur og jævli nordmann. Plutselig ble det fart på sakene. Telefonterror is tha shit. Så får vi håpe nettet faktisk blir her litt mer enn noen minutter. Den siste uken har det skjedd ting og tang. Ida har blitt gammel for eksempel. Tjue. Rundt tall og greier. Lovlig spiritus hjemme i Noreg og alt mulig. Ikke at akkurat den delen betyr så mye her. Og ikke minst, det er vår. Masse blomster overalt. Varmere i luften, solen skinner, fuglene synger. Alt er great.
Jeg tror jeg ender opp med å lage en slags barnebok til prosjektet mitt. Skissestadie. Hej-jeg-har-ikke-brukt-akvarellmaling-på-altfor-lenge.
Jeg laget ballonglampe på kjøkkenet til Ida til bursdagen hennes. Ikke en veldig gjennomtenkt idé der og da kanskje. Lampen blir varme. Poppopop. Jeg tok de ned når den første sprakk. Fire hazard.
Noe som så klart endte i en ballongkrig.
OG, for å gjøre alt enda mer perfekt har jeg hørt rykter om at det kommer to små jenter på besøk hit snart. [det hørtes altfor pedo ut]
Jeg har ikke dødd. Ikke har jeg sluttet å blogge heller. Jeg har bare ikke internett. Når little Britain sier at britene tar sin ære i å være de mest uhøffelige og frekke resepsjonistene, så tuller de ikke. Internettet vårt har vært nede siden torsdag. Jeg har vært innom IT hver dag, og ringt flere ganger hver dag for å mase på de. Ingenting skjer. Eller. Jo. Noe har skjedd, i samtlige blokker bortsett ifra min. Jeg gikk innom der i dag og fikk til svar “Jammen det er jo i orden nå?” N E I. KOmmunikasjonssvikt. Når ene IT-damen foreslår at ene IT-mannen skulle stikke ned dit og restarte en server eller noe sier han “Well I could… but….”*stappe innpå en håndfull med potetgull*. Jeg er ikke sint, bare veldig veldig skuffet.
Så ja. Forhåpentligvis får jeg nett igjen i dag. Det er jo lov å håpe. Nå sitter jeg på skolen med så godt som tomt batteri, hurra for det.
I dag har jeg og Ida spist tapas hjemme. Masse mat, og rødvin så klart. Mett. Som om ikke flatmatene mine synes jeg er rar nok ifra før. Oliven, feta, røkelaks, haloumi, røket cheddar, scampi, nybakt baguette ifra Stones, røket cheddar, rødvin, mozarella, tomat og løk. Jadda.
Ingen av dere som leser bloggen min som bor på Majorstua vel? heh.(ja, jeg jobber med nye bokprosjektet mitt)
I går var det pancake day. Det vil si vin og pannekaker, etterfulgt av kort bytur. Kos. Engelskmenn har noen rare skikker på hva som skal være på pannekaken. Sitronsaft og sukker for eksempel. Honning og sjokoladepålegg. Ikke helt blåbærsyltetøy.
I dag hadde jeg fri, og store planer om å få gjort mye. Jeg fikk gjort unna en del søvn i det minste. OG jeg har trent. Så ikke verst bare det.
Nå sitter jeg hjemme. Slapper av med Jimi Hendrix. Vurderer å kanskje være litt flink og skisse litt. Også skal jeg skrive ferdig et brev jeg skal sende i morgen har jeg tenkt. Så det. Og ja. Nye briller. Sånn var det.
Til Truro i dag. Feiret chinese new year med international society. Stappmett. Rett og slett.
Det var litt musikk.
Det var masse mat. Ikke minst, det var masse koselige folk.
MEN, ikke snu ryggen til mennesker du ikke kjenner, plutselig bryter man all bordetikette og starter en spisepinnekrig.
Jeg fikk tegnet et nydelig portrett av meg.
Og mens man vanligvis nøyer seg med å kaste papirfly på hverandre, så vet man at man er med en flokk asiatiske mennesker når det som kommer tilbake er origami.
OG, sist men ikke minst. Jeg har fått tilbake synet mitt i dag. Det vil si nye briller. De ser egentlig ganske ut som de gamle. Men de er ikke svarte (selv om de ser sånn ut på cam i svarthvitt, er brune med mønster. )
ENDA mer til slutt. Vi har startet nytt prosjekt. Bokprosjekt. Vi skal lage en bok. (For de av oss som må ha det inn med teskje). Hva skal boken handle om? OSS SELV. Fantastisk for selvopptatte Ole.
Jeg har fått et nytt band på hjernen nå. Jeg hørte på Radio Nova i går. De spilte Nephew, genialt dansk band. De spiller i Oslo under By:larm, så kan jo være kjekt å få med seg for dere som bor i Tigerstaden. Rock/electro/hiphop-mix. På delevis dansk og engelsk. Ikke noe for Sara kanskje. Ikke så veldig romantisk musikk for valentines heller kanskje. Eller morsdag. (eller kanskje: Du ser ned på din mor, mens du kopierer din far)
Jeg har dog vært litt romantisk i dag. Og tegnet et bilde.
Og ja, jeg tar litt selvkritikk på den s’en der. Ser mer ut som en v.
Det å starte dagen med mer full middag enn frokost, og rødvin er ikke helt å anbefale. Kan bli en lite produktiv dag. Ikke for det. Jeg har vært på to kunstutstillinger i dag.
OG jeg har vært innom tattoo-studioet. Tatovøren skal tegne en skisse for meg, også skal jeg kommer tilbake om to uker. Gledegrue seg. Det beste av alt. BILLIG. Jeg kommer ikke over det. Startpris på 200 kroner, timespris på 600. De har et av de reneste studioene jeg har sett, de er koslige og dyktige. Flott. Hva skal jeg tatovere? ’Løven’ ifra Urnes.
Hodet mitt er rart om dagen. Iallefall i drømme. Jeg har så ufattelig mange syke rare drømmer. Ikke noe negativt, bare en del veldig psykadeliske. En av favorittene mine så langt var vel når jeg satt på kjøkkenet og jamma med Nina Simone. Hun var nemmelig svigermor mi. Logisk nok. Sånn bortsett ifra at hun er/var amerikansk, svart og død.
